Det kanskje mest overraskende og positive funnet er at såpass mange arbeidsgivere vurderer Bachelorstudiene som relevante/svært relevant: hele  86,6 prosent (noe også SV-dekan Knut Heidar påpekte i en artikkel om undersøkelsen i Aftenposten søndag; se jobbseksjonen s. 6). At Masterstudier oppleves enda mer relevant er ikke overraskende. Men at den 'nye' Bachelorgraden får såpass bra tilbakemelding er gledelig. Ikke minst på bakgrunn av at mange i akademia selv har kritisert Bachelorutdanningen (blant annet fordi lavere grads studier ble et år kortere ved studiereformen i 2003).

Blant de 1895 lederne som har svart på viktigheten av ulike kvalifikasjoner, varierer vurderingene naturlig nok mye fra bransje til bransje – for eksempel om en er leder på en videregående skole eller i en bank. Samlet sett er 'evnen til å tilegne seg ny kunnskap' og 'evne til å formidle kunnskap' viktigst.

Her er det dessverre ikke mulig å gjøre en direkte sammenligning med studien fra 2006. Det er eksempelvis påfallende at 'effektiv tidsbruk' rangeres så mye lavere i 2010 (nr. 16 vs. nr. 5). Dette henger antakelig sammen med at lederne i 2010 ble bedt om å oppgi inntil fem viktige kvalifikasjoner, mens de i 2006 måtte rangere 13 kvalifikasjonene på en skala fra 1 til 5. Da jeg satt i styringsgruppen for undersøkelsen i 2006 sammen med daværende SV-dekan Asbjørn Rødset, og utredningssjef Nina Sverdrup Svendsen fra Akademikerne, var vi opptatt av nettopp å få vurdert en rekke forskjellige kvalifikasjoner.

Jeg er redd måten en har spurt på nå bidrar til at færre kvalifikasjoner fremstår som viktige i den store sammenhengen, blant så mange ledere fra så mange bransjer, og at det kan få både UiO-ansatte og  studenter til å tro at eksempelvis effektiv tidsbruk, bransje og virksomhetsforståelse, evne til å behandle tall og statistikk og evne til å lede ikke er viktig. Min erfaring fra møter med arbeidsgivere i de bransjene medieviterstudenter har fått praksisplass de siste årene, tyder imidlertid på at dette er kvalifikasjoner som mange steder er svært viktige – noe også fler av innlederne på seminaret i dag understreket (som Astrid Søgnen fra Oslo kommune og Hege Nordheim fra Statoil). Men det er også forståelig at en har  'kuttet noen hjørner' og prioritert annerledes i en så omfattende undersøkelse som det er blitt i år (bl.a. med to nye fakulteter og en rekke nye fag).

Som med kvalifikasjoner varierer det også mye hvor egnet lederne fra ulike deler av arbeidslivet vurderer kandidater fra ulike fag. Kandidater fra mitt eget fag – medievitenskap – er ikke overraskende regnet som høyt egnet innen forlag, medier, IKT-bransjen og kommunikasjonsbransjen, og mindre egnet til helse- og sosialtjenester. Kandidater med nordisk språk og lingvistikk, engelsk og andre europeiske språk, scorer tilsvarende høyt innen undervisningssektoren, som de klassiske skolefagene de er.

Bortsett fra med tall og statistikkforståelse er vurderingen av HF-kandidater bedre på alle andre områder, sett i forhold til 2006. Selv om det ikke er store endringer, er tendensene tydelige og forskjellene mindre mellom HF- og SV-studenter enn i den første undersøkelsen.

Etter den første undersøkelsen i 2006 oppsummerte daværende studiedekan Tor Egil Førland fire områder HF-kandidater burde bli bedre på:

• tallforståelse og statistikk
• metodiske og analytiske ferdigheter
• trening på å jobbe i team
• læring og prøving i muntlig formidling

Ser vi disse i forhold til hva arbeidsgiverne mener er viktigst i 2010, er særlig de to siste interessante. Dette er noe vi har jobbet med iallfall ved mitt institutt siden 2006.

I dag har alle masterstudenter ved Insitutt for medier og kommunikasjon (IMK) en prøveforelesning som avsluttende del av mastergraden. Omlag ⅓ av bachelorstudentene får spesiell trening i presentasjonsteknikk gjenom workshop med kommunikasjonsrådgivere fra næringslivet. Flere emner har muntlige kvalifikasjonsoppgaver og presentasjoner som obligatoriske krav, og vi tilbyr også konferansedeltakelse med muntlig presentasjon som eget masteremne. Nesten alle som fullfører bachelorgraden har fått opplæring i prosjektarbeid, og mye trening med å jobbe i team gjennom de obligatoriske gruppeprosjektene som avslutter graden. Sist, men ikke minst, er det opprettet et eget emne kalt praksisplass og prosjektarbeid - der vi gir bachelorstudenter utplassering to hele måneder i bedrifter, med et faglig opplegg i for- og etterkant.

Nå er det nok ikke like stor satsning overalt som ved IMK, men vi er ikke alene om økt fokus på dette de siste årene. Håpet er at de tydelige resultatene fra årets undersøkelse medfører en sterkere satsning med tydelige mål på alle fag og studieprogrammer, og ikke kun overlates til lokalt initiativ.

HF-kandidatene vurderes bedre egnet til teamarbeid nå (3,7) enn sist (3,5). Men størst endring er det i kandidatenes egen vurdering av teamferdigheter. I den første undersøkelsen var dette den kategorien der studentene hadde dårligst selvbilde, sett i forhold til arbeidsgivernes vurdering (med under halvparten av poengsummen til arbeidsgiverne). Selv om de også i 2008 vurderte sine evner lavere enn arbeidsgivene i 2010, er gapet nesten helt borte.

Det er likevel tydelig at kandidatene fremdeles vurderer sin bransje- og virksomhetsforståelse, sine muntlige kommunikative evner, evnene til å knytte kontakter og bygge relasjoner betydelig lavere enn hva arbeidsgiverne gjør. Her er også resultatene helt annerledes for humanistene enn for realistene, som har en mer, nettop, realistisk vurdering av egne kvalifikasjoner.

Jeg tror dette kan være et tegn på at mange humanister mangler selvtillit, sammenlignet med en del andre studenter (selv om lederen av Norsk lektorlag på arbeidslivsseminaret med et glimt i øyet fremhevet at det var en "akademisk dyd" å være beskjeden om egen fortreffelighet). Selv har jeg hørt fra mange arbeidsgivere og folk som jobber med rekruttering at en del humanister ikke er like flinke til å "selge" seg selv og har lav tro på sine egne ferdigheter.

Min erfaring er at det er mulig å gjøre en del med relativt beskjedne midler på dette området. Karrieresenteret får eksempelvis ekstatiske evalueringer fra mediestudenter etter kurs i CV- og søknadsskriving. Og studenter som bruker HF-fakultetets karriereveiledning har også gode resultater. Utfordringen er at for få studenter benytter seg av deres tjenester.

Som vi ser er de to ferdighetene der HF-kandidater scorer høyest evnen til skriftlig og muntlig kommunikasjon – begge med 4,2 poeng av 5 mulige.

Hvordan skal jeg oppsummere en over 200 siders rapport og presentasjon etter bare noen timer tygging? 

• Det er åpenbart fremdeles mye å ta tak i for å forberede studentene på arbeidslivet. Her hadde TNS Gallup, som presenterte undersøkelsen, tydelige råd som bør følges opp like tydelig.
• Studentene har fortsatt for lav tro på egne evner og ferdigheter når de forlater Blindern. Her er det også en jobb å gjøre både for studentene selv og for fakultetet.
• Likevel er det mange og viktige tegn til bedring, og på at Bachelorgraden i det nye utdanningssystemet er på vei til å oppleves som nyttig for arbeidslivet.

Som Paul og John synger i den gamle klassikeren på Sgt. Pepper: 'I used to be mad at my School – Now I can't complain'. Dersom jeg skulle ha oppsummert 2006-undersøkelsen med samme låt, ville Johns syrlige svar på Pauls optimisme et annet sted i låta være mer passende: 'It can't get no worse'.

Infoside på HF-fakultetet med lenker til 2010-rapporten.

Rapporten fra 2006 (pdf)